På en stormfull kveld på øya Maram sitter Rita og Sunniva trygt inne i stua sammen med mamma. Utenfor uler vinden, og bølgene slår mot steinene i fjøra. For å roe jentene ned, begynner mamma å fortelle historien om den hellige Bonifatius.

Mamma forklarer hvordan Bonifatius ble født i England, men reiste til Tyskland for å spre kristendommen til folk som trodde på gamle guder. En dramatisk hendelse er når Bonifatius feller en stor eik som folk brukte til å tilbe en av sine guder. Mens han hakker på treet, blåser det kraftig, og folk kommer løpende for å se hva som skjer. Plutselig faller treet til bakken med et stort brak, og Bonifatius forklarer at dette viser at de gamle gudene ikke har noen makt.

Jentene lærer at Bonifatius' mot og tro var som et lys i mørket. Mamma avslutter historien med å forklare at vi også kan bringe lys og kjærlighet til hverandre, selv på de mørkeste nettene, akkurat som Bonifatius gjorde.

Kvelden avsluttes med en bønn der familien ber om Guds beskyttelse. Med denne tanken sovner Rita og Sunniva trygt, vel vitende om at de aldri er alene.